26. desember 2023

«glittering values»














Det er ikke lett å være den som sier det ingen egentlig vil høre. Derfor er det litt for få som gjør det. Ja, sier det, altså: det ingen egentlig vil høre. 
Alt er politikk, også i en sosial setting finnes politikk; kanskje først og fremst der. I vårt demokrati er vi hårfint avhengig av en viss andel av befolkningen tar del og bidrar. Det er egentlig i hverdagen valgene står, riktignok kuliminerer det i valgkamp hvert snnet år, men hverdagspolitikken er hverdagen fylt av; samtalen på butikken, passiaret med kollegaen, mellom fotballforeldre, i lokalavisa, på redaksjonsdesken, i julens sosiale settinger; altså «fraværet» av politisk diskusjon er også politikk, så de fleste av oss deltar politik enten vi vil det, eller ei. Håper vi kan se og være enig i det.

Det er ingen hemmelighet at undertegnede står for en offensiv bevaring av naturen; herunder naturmangfoldet, biologisk artsmangfold, naturområder, landskapsvern, dyrka mark, dyrkbar mark, jordkvalitet, vannkvalitet, havområder, menneskeverd, helse og så videre. Det er der (her) jeg står, og jeg føler jeg ser et litt annet bilde enn mange andre; og at det er fordi jeg aktivt ønsker å se og forstå mer av disse sammenhengene, så jeg leser meg opp, lytter og «tenker sjæl». Og selvsagt bruker jeg endel tid på å holde meg oppdatert, og tja og ja; tid jeg kanskje kunne brukt på mer «vanlige ting»… jeg vet ikke, men det tror jeg. 

Altså, det er et aktivt valg; vi velger hva vi bruker tiden vår på. Det er en side av det jeg vil reflektere litt rundt i denne «skissen» her på «skriverommet» (A room with a view); for dette blir et litt annerledes innlegg enn det jeg vanligvis gir; som ikke passer ikke helt inn på verken fb-vegg eller insta; selv ikke på «mine» versjoner... Muligens vil noen av mine følgere snuble seg innom denne teksten, flesteparten vil velge bort å bruke tid på å lese gjennom…men kanskje noen få vil holde ut; kanskje dere? For noen få av dere, som nå fortsetter å lese gjennom av enten høflighet eller nyskjerringhet… her er et par noteringer fra høstens og julens tanketurn…

- kommuneøkonomien er presset; politikere argumenterer for ulike måter dette kan bedres på 
(Av uvisse årsaker ønsker de ikke eiendomsskatt, ikke engang for en begrenset periode)… men skuler heller på fortiden for å finne uansvarlige forbruksmønster (les: kommunepolitiske prioriteringer)..

Slik ansetter de egne bekjentskaper til nye konsulentstillinger og betalte oppdrag med mål og intensjon om at disse «eksterne» brillene skal kunne se dypere, mer detaljert, større og bedre enn de som allerede tråkker i de trange skoene. Egne tall lyttes ikke til, her skal egentlig ikke opp noe nytt. Hensikten med å presse tiden ut i fordyrende anbudsrunder for å finne den «billigste konsulentrapporten», er å konkluderer på bestilling.    

Så er det argumentene om at det er så dyrt å drifte og holde på egen kommunal eiendom; dvs at det vil hjelpe å selge ut kommunal eiendom … Vel; vet vi ikke alle at dette er en (viktig) del den denne gjengens ideologiske motivasjon? Som i et oligarkvelde forvinner nå fellesskapets eiendomsressursser og tjenestetilbud effektivt over på private hender; under parolen «billigere og bedre» med privatisering; det er «dyrere» å drifte eget enn å leie… Er det ingen som verken ser eller forstår, at dette er en vei med «no return». Det er ikke lenger slik at vi kan velge oss nye eller andre politikere «neste gang»; for ressursene vi skal (skulle) forvalte på vegne av fellesskapet vil da være «borte». Ser dere det ikke? (For dette er gjengen som selv ofte sitter med stor eiendomsmasse; eiendom har vært og er en stor del av denne gjengens økonomiske portefølge; hvorfor følger de ikke egen ideologi på egne vegne: «at det er billigere å leie enn å eie»?) 

Så er det utbygging og jordvern, vindkraft og forsøpling… osv Her kan jeg fortsette i det uendelige med små introer og retoriske angrep. Kanskje jeg gjør det. For noen må si det, si det som ingen vil høre; Keiserens nye klær, likevel. 



18. juli 2023

Ikke noe annet


Jeg kommer ikke inn i tidsrommet. Jeg er stengt ute. Jeg er. Ikke noe annet. Tiden stengte meg ute. Eller var det deg? 

Det er en mening med livet, og livet er selve nå. At nå er livet, og det er nok. Ikke sant? 

9. juli 2023

Kanskje var det bare dette

 


Ok, så var det kanskje bare dette. Var prosjektet egentlig bare et liv. Var livet bare et prosjekt. Et kunstprosjekt. Gjorde jeg det bare for kunsten. For bildene. For prosessen. Var livet bare en prosess. Og prosessen selve livet?  


“Every human being is an artist, a freedom being, called to participate in transforming and reshaping the conditions, thinking and structures that shape and inform our lives.” ― Joseph Beuys

17. mars 2023

«To good to go» - historien bak

 





Visste du at… «grodde» poteter er «to good to go»? 

På denne årstiden vil potetenes biologiske klokke klargjøre for ny sesong, og den naturlige vekstprosessen starter… Nå er det tidsbesparende å slippe å sortere og rense alle potetene før salg… så hos oss får du «mye potet» for pengene: Vi kjører «to good to go» hver uke, så langt lageret rekker…  

- Det hele startet med et tips fra en av våre kunder, som forsto at vi til tider hadde for mye potet og grønt, ift hva vi fikk solgt her fra gårdens gårdsutsalg, mens varene var nyhøstet og «freshe»…. Det å drive butikk er uforutsigbart, og mengde vi hadde høstet og pakket for salg, samsvarte ikke alltid med omsetningen i vårt vesle selvbetjente gårdsutsalg. 

Det var ofte for mye igjen, til at vi kunne spise alt selv, og ikke passet det alltid å finne noen å gi datovarene til…. For varene var virkelig «to good to go»(for gode til å kastes). For oss (og andre!) hadde varene fortsatt god spisekvalitet selv om det ikke så helt innbydende ut. Altså, selv om grønnsakene var for store, for små, for slappe, skadde, sprukne eller «stygge»…, kanskje særlig salat om sommeren kan ha meget kort salgbar holdbarhet… Ja, og «grodde poteter» er poteter som det er liv i, eller «krutt» i, som jeg så høflig forklarer i lokalavisa*:

På vegne av Åkersmak Huseby gård er jeg litt stolt av å være blant de første gårdsutsalgene som viser mangfoldet og mulighetene som ligger i et av de mest komersielle og internasjonale konseptene som bidrar til å redusere klimaavtrykk og matsvinn ved å bringe billig mat til folket. 

Jeg er også glad for anledningen til å forklare litt fra «potetenes virkelighets-verden», og håper vi kan fortsette å formidle matglede basert på norsk sesongvare, med de muligheter og utfordringer dette drar med seg.  Heia To good to.

* Østlandspostens journalister har i uke 11 testet «To good to go» fra en rekke lokale butikker, kafeer og bensinstasjoner… de skvatt nok litt da både «grodde» og myke(!) poteter dukket opp i «forundringsposen» de hentet her…ha,ha. 

Hva vil du si, og hva vil de høre?


Overskriften «Hva vil du si, og hva vil de høre?» er for meg selve paradokset i tilværelsens uutholdelige letthet… 

For selv om nesten alt er tenkt, sagt og skrevet fra før, og i tidligere tider, av kloke og reflekterte personer og miljøer, opplever jeg nesten daglig, at uopprettelige feil blir gjort som følge av feilaktige funderte valg. 

Bærekraftspørsmål, for eksempel materialisert gjennom noe så dumt som vindkraftutbygging. Samfunnet bærer fort feil avsted; og egentlig er det så ille nå, at jeg har valgt å åpne opp for å bruke denne lille bloggen (a room with a view) til litt mer konkretiserte refleksjoner… og egne fortellinger rundt viktige områder og endringer, der vi kan bidra til en forskjell. 

14. oktober 2022

På tide med en oppdatering!

 

















Så fort går tiden! Jeg kommer ikke over det. Plutselig er mellomste mine muskler i hverdagen, barna min strategi for framtiden. Ser du ikke din tid er over før det er et faktum, har ungdommen tapt. Tygger litt på den, før jeg uttaler meg videre. He-he. 


1. mars 2021

2+3=5



og på samme tid
er
vi tre.